Fotspor i Vannet
A part of my final exam, at Høgskolen Kristiania, called "Toner av sjel."
Every illustration for this exam is made as a mind map to a poem they belong to. Unfortunately these can not be translated.
The subject for this one is the concept and contrast of our own reality verses the ones we gets glimpse from in media.
Made with pencil, pen and Photoshop.
Vannet gled lett og rolig over den myke sanden, ingen andre så det, bare hun og jeg. Vi var alene, alene hvor ingen andre kunne se eller høre oss. Skogen bak oss holdt alt borte, nesten som en beskyttende mur, usynlige for verden utenfor. Vi sa ingen ting, vi bare satt der og så rolig på hverandre. Bare bølgene og den døsige brisen føltes.
Nesten drømmende tok jeg fingeren forsiktig nedi vannet og så ringene vokse seg større og større, helt til de bare svant hen uten et eneste avtrykk. Vannet var svært kaldt, små nåler traff fingeren og gjennomboret den. Vannet ble rødt, men jeg løftet ikke fingeren. Jeg så bare rolig ned på skaperverket, helt til hun så det og skvatt til. Hun tok meg vekk fra vannet. Øynene hennes var ikke rolige lenger, de var fulle av angst.
Straks fingeren forlot vannet forsvant alt det røde, uten det minste spor, akkurat som de alminnelige ringene.
-Jeg er redd, hva vil skje om vannet røper oss? Sa hun med skjelvende stemme og knuget om hånen min før hun boret blikket i meg og sa at hun ikke ønsket å miste meg. Stemmen hennes var bare en lav visking, men jeg hørte vert et ord.
-Det vil gå bra, vi er jo alene, svarte jeg litt for fort. Jeg prøvde å virke sikker, men det var jeg ikke. For selv om stranden vi befant oss på var gjemt eksisterte den ennå for omverdenen.
Hun kysset meg ømt og sa at hun elsket meg. Jeg responderte gjengjeldene nesten mekanisk, før jeg la merke til den vedvarende redselen i blikket hennes. Jeg ønsket å berolige henne ytterligere, men fryktet sannheten for mye til å få frem et ord, så jeg nikket bare, før jeg fikk henne med meg, etter meg, ned igjen til vannet. Hånden min omfavnet hennes før jeg stakk begge i vannet. Nålene gjennomboret nå begge hendene og vannet ble rødt, men hun sa ingenting. Hun var ikke redd lenger. Hun smilte.